onsdag 30. september 2009

Hvem er det egentlig som konstruerer pissoarene?

Krav om at skolegutter må sitte å tisse. Nei, takk!

Det er visse fordeler med å stå når man må kvitte seg med flytende avfallsstoffer.
  • Man slipper å legge skinka på et sted hvor andre har hatt sine skinker.
  • Det kan være at andre tidligere har stått og sølt litt på ringen.
  • Det er morsommere å stå og sikte litt, her og der.
  • Man føler seg mandigere.
  • Trykket blir bedre og man får ut mer.
Det siste kan være innbilning. Men jeg føler meg liksom litt mer lettet etter å ha stått. Selvsagt kan både jeg og de skoleguttene benytte seg av pissoarer. Men, kremt, jeg liker ikke pissoarer.

En ting er det å stå sammen med andre. Intet stort problem. Hvis nøden er stor, kan jeg alltids blande meg med mengden. Men jeg foretrekker være alene når jeg driver og fikler med kjønnsorganet mitt på akkurat den måten. Dessuten har jeg en liten rutine på toalettet som ikke er tilpasset pissoarer. Alle kjenner vi vel til den gamle jungelordtaket:
Samme hvor mye man dasker og slår,
den siste dråpa i buksa di' går!
Mitt lille triks er at jeg tar litt toalettpapir og bruker det til å suge opp den siste dråpa. Det fungerer så bra at det nesten er unødvendig luksus å vaske underbuksa en gang om året.

Nei, da! Selvsagt vasker jeg underbuksene littegranne oftere enn det. Men jeg tuller ikke mhp. det å tørke meg foran. Det blir mindre søl i underbuksa på den måten. Om andre gjør det samme, vet jeg ikke. Uansett er tipset herved gitt videre. Men, obs, vær påpasselig med at det ikke blir noen papirrester igjen!

Men hovedgrunnen til at jeg ikke bruker pissoarer, er sølet. En ting er å kjenne og høre hvordan skoene fester seg til fuktigheten på gulvet. Det er alltid noen tidligere besøkende som overvurderte lengden av sine snadder. Verre er det å kjenne sølet av min egen urin langsmed bena.

Er du av de som tror du har full kontroll? Feil! Prøv én gang å besøke et offentlig pissoar med kortbukse! Du vil raskt kjenne fuktighet langsmed bena. Første tur på pissoar med kortbukse, kan lett bli det siste besøket på pissoar noensinne.

Tro hva slag mennesker det er som konstruerer disse pissoarene? 

PS1: Du kan også bruke kortbuksetrikset også ved vanlig toalettbesøk. Gjør du det, vil du kanskje innse at du din kone har et lite poeng når hun syter og klager over at du søler så mye? 

PS2: Det er forresten ikke sikkert at alt sølet er urin. For å sprute minst mulig, bør man sikte slik at strålen treffer kanten av toalettene, altså kanten på innsiden. Treffer man rett ned i vannskåla, vil det sprute en god del tilbake. Men mye av kan er kanskje bare vann? 

PS3: For å hindre slik tilbakespruting, kan man sikkert legge litt toalettpapir ned i skåla. Men akkurat det blir for feminint for meg. Dessuten er lyden en del av moroa!

tirsdag 29. september 2009

I det siste har jeg begynt å lure litt på hvem han 'Fredrik' egentlig var?

Rydder for tiden, og finner glemte ting fra barndommen. Kom blant annet over en brevpresse fra en fyr som kalte seg Fredrik. Men jeg tror nok ikke det var hans egentlige navn.

Men jeg husker ham i hvert fall som Fredrik, en eldre fyr i nabolaget med en merkelig aksent. Han hadde blå intense øyne og var ikke spesielt høy. Han var veldig påpasselig med at det tynne svarte håret alltid var gredd bakover. Skjegg hadde han også, men ikke bart. Jeg spurte ham en gang om hvorfor han ikke hadde bart. Men da var han meget bestemt på at slikt noe skulle han ikke ha!

Hvorfor han hadde havnet i Norge, fikk jeg aldri vite. Det var visst noe som hadde skjedd under eller på slutten av 2. verdenskrig. Men han ville aldri prate om det. Ensom var han visst også. Jeg så aldri at han fikk besøk av noen. Han holdt seg mest for seg selv.

Noe vennskap mellom oss ble det vel egentlig aldri. Men han var en av de få voksne menneskene som alltid var hyggelige mot oss barna. Etter hvert fikk jeg hans fortrolighet. Jeg husker godt en dag da jeg stolt fortalte ham at jeg hadde bursdag. Han gikk da inn og hentet noe til meg. En slags brevpresse med en ørn på toppen.
- Den har jeg fått av en italiensk kollega, sa han hemmelighetsfullt. - Men du må ikke vise den til noe andre før etter at jeg er død!
Jeg syntes det var litt merkelig sagt. Men siden han stolte på meg, holdt jeg denne gaven hemmelig. Jeg fortalte ingen om den selv etter at han døde et par måneder senere. Det var om vinteren og mye sne. Men Fredrik tok likevel sin daglige spasertur. Han var visst veldig opptatt av fysisk fostring. Selv så jeg ikke det som skjedde, men andre fortalte hvordan han gled på isen, falt bakover med hodet først, og det var det.

Min mor hadde en stilling i kommunen, og det var hun som fikk i oppgave å gå gjennom boet etter Fredrik. Kanskje hun ville klare å spore opp noen arvinger? En ettermiddag kom hun hjem fra leiligheten til Fredrik. Hun var blek i ansiktet da hun henvendte seg oppskjørtet til far:
- Vet du hvem han Fredrik egentlig var?
Så ble hun oppmerksom på meg:
- Gå på rommet ditt, du, og lukk døren etter deg!
Dermed fikk jeg ikke høre om hva hun hadde oppdaget. Men jeg hørte at pappa tok en telefon. Like etterpå kom det noen dresskledde folk i sorte biler. Det var visst noe veldig alvorlig de pratet med mamma og pappa om. Men jeg fikk bare høre bruddstykker fra rommet mitt.
- Tenk at han har bodd her i nabolaget alle disse årene?
- Ja, vi trodde også at han var død.
- Herregud, hva vil de andre naboene si?
- Jo, det er nok best om vi legger et lokk på dette.
En av disse mennene kom inn på rommet mitt og var plutselig veldig kameratslig. Han virket litt slesk, og jeg stolte ikke helt på ham.
- Du fikk vel ingen ting av han Fredrik, gjorde du?
Og jeg løy som mest erfarne politiker foran et stortingsvalg. Jeg lot som om jeg tenkte meg om veldig nøye.
- Nei, jeg troooor ikke det. Jo, forresten, jeg fikk litt sjokolade en gang.
Jeg hadde en aldri så liten mistanke om at jeg ville ikke få beholde den figuren hvis de fikk vite om den. Senere fikk jeg streng beskjed fra både mamma og pappa om aldri å snakke mer om Fredrik. Gaven fra ham havna i bunnen av en eske, ble glemt og dukket altså først opp nå nylig.

Litt pussig denne støtta. Den er tung, mer enn blytung Det har jeg målt. Og jeg ser nå at det var noen inskripsjoner på baksiden. Det ser ut som Fredrik hadde filt bort navnene på både mottager og giver. Men det har kommet litt støv inn på slutten av giverens navn, og dermed kom noe av det frem. Kan tolkes som om det slutter med uce, kanskje oce eller noe sånt. Men det er vel ingen italienere som har noe slikt navn?

mandag 28. september 2009

Hvorfor ikke spise kattene?

Jeg har aldri helt skjønt folks fascinasjon for katter. Når de ser på deg, er det kun to ting de vurderer:
- Er dette noe jeg kan spise?
- Er dette noe som vil gi meg noe å spise?

Hvis ikke, er det overhodet ikke interessert i deg. Og når jeg nå leser om at de dreper fem millioner fugler hvert år, slo det meg at vi kunne jo tillate kattejakt i Norge? Kommer du over en uregistrert katt, så er det bare å slakte den og legge den på grillen.
  • Smakløst? Nei, de ligner på kaninkjøtt, men har en litt friskere smak.
  • Dyreplageri? Ikke noe mer enn når slakterier avliver kyr, sauer og griser.
Dessuten er det vel ingen mennesker som vil leke et par timer med katten før man dreper den. I så måte hindrer man mye dyreplageri med tanke på alle mus og fugler som blir reddet fra å bli fanget, plaget og spist av alle kattene.

Det som virkelig ville vært dyreplageri, er å feste bjeller på alle katter. Bare tenk å måtte gå rundt hele tiden med noen sånt inn i ørene! Ikke bare dyreplageri, men også menneskeplageri. Prøv selv å sov et sted på landet hvor de har sauer gående ute. Det er varmt, og man har vinduet oppe. Det er gjerne ved tre-, firetiden om morgenen at sauene velger å spise gresset rett utenfor vinduet ditt! :-(

PS:
Bildet til høyre er fra en katt jeg ble kjent med i sommer. En søt og trivelig katt. Men en morgen så jeg den i full sprang over plenen og inn under en trapp. Der koste den seg med dagens fangst. Og det var slettes ikke snakk om å dele maten med noen mennesker, nei!

fredag 25. september 2009

Hva kaller man det som vokser ved siden av neglene?

Leser at negler vokser raskere nå enn før. Godt mulig. Men det som plager meg, er det som vokser ved siden av neglene.

Selv våknet jeg i natt av noe som gjorde vondt på lilletåa. Hver gang jeg rørte på benet, var det noe som hektet seg fast i enten lakenet eller dyna. Jeg fikk bare ikke sove.

Opp før 03:15! Ikke våken, men heller ikke trett nok til å sovne igjen. Alt jeg kan se frem til, er et mareritt av en dag hvor jeg vil gå rundt i koma. Eneste trøsten er at jeg fikk klippet vekk den irriterende utveksten uten å skade tåa. :-)

Men hva kalles slike utvekster?

mandag 21. september 2009

Raja, en svært så pragmatisk muslim?

VG skriver om islam i Politikerne gratulerer: Id mubarak! Og, tenk, der dukker også Raja opp! Sitat:

Abid Raja er på sin side klar på at valgkampen gjorde det umulig å avstå fra mat og drikke mellom soloppgang og solnedgang.

- Skal du takle fire skoledebatter, stå på stand og gjennomføre morgenaksjon på én dag, trenger du litt vann, for å si det sånn, sier Raja.


Hvor i koranen står det at det er lov å bryte fasten for å drive PR-kampanje for seg selv?

fredag 18. september 2009

Men hvordan finner man så den pornovideoen?

Det var noen som en gang sammenlignet videoene til Spice Girls med pornofilmer. En som mente han hadde peiling, var sterkt uenig:
- Nei, nei, nei! I pornofilmer er det som oftest god musikk!
Morsomt da å lese om en ekte pornografisk musikkvideo. Dvs. det begynner tilsynelatende ordinært:

Så kommer det litt pupper og lår og sånt, før det virkelig tar av med korte blikk av både det ene:

Og det andre:

Selve handlingen ble jeg ikke spesielt klok på. I så måte en ganske så ordinær musikkvideo. Men jeg skjønte jo hva noen av dem faktisk gjorde, av og til, selv om diverse posisjoner var en smule forvirrende.

Og musikken? Omtrent på høyde med Spice Girls.

Uansett litt irriterende at Dagbladet ikke kunne legge ut en link direkte til videoen. Er de pripne, mon tro?

PS1:
Men jeg er ikke noe bedre selv. Hvis du ikke klarer å søke deg frem til noe slikt, er du kanskje heller ikke moden nok til å se det?

PS2:
Dessuten vil jeg da ikke videreformidle reklame for slikt snusk. Og at det er snusk, er det ingen tvil om. 3 minutter og 47 sekunder har jeg nå studert grundig, bilde for bilde, gjentatte ganger. Uff-a-meg-en så snuskete det var! :-)

mandag 14. september 2009

Har ikke NrK rettigheter til å dekke valget?

Vi har ikke rettigheter til å vise dette programmet på internett.Prøvde for moro skyld å se slutten av Dagsrevyen på Internett. Det gikk sånn noenlunde.

En sak var kravet om Microsoft her og Microsoft der. Men jeg fikk det da til. Været fikk jeg også sett.

Men så var det over til valget. Og da fikk jeg:
Vi har ikke rettigheter til å vise dette programmet på internett.
Rettigheter? Hvilke rettigheter det snakk om!?

lørdag 12. september 2009

Man trenger vel bare ett passfoto?

En reklame jeg kom over i februar:
PASSFOTO - 8 stk - KR 80,-
Trenger man mer enn ett passfoto!?

mandag 7. september 2009

Er det lov å ødelegge fasader på den måten?

Trist syn på Grünerløkka i Oslo:

En gang må dette ha vært en staselig inngang. Nå ser det bare forfallent ut. Hvem har ansvaret?

lørdag 5. september 2009

Modesty Blaise hadde vel mindre pupper før?

Fra forsiden av X9. Historien er gammel. Men bildet så da temmelig nytt ut?

Selv er jeg litt usikker på om historien var fra Australia eller Italia. Begge endte opp med et oppgjør til havs. Uansett frister det ikke å kjøpe et tegneserieblad med en historie jeg har liggende fra før av.

Men sjekk puppene til Modesty Blaise! De var da ikke så store tidligere?

torsdag 3. september 2009

Unnskyldning til Stoltenberg eller lommemannen?

En politiker sammenlignet Jens Stoltenberg med lommemannen:
– Jeg sa vel at Jens Stoltenberg har hendene så djupt i lommebøkene til folk at han kan kalles Lommemannen, sier Hanekamhaug til Romsdals Budstikke.
Senere har hun beklaget dette:
– Jeg legger meg helt flat, og beklager på det sterkeste at jeg ble for revet med av stemningen, sier Mette Hanekamhaug (Frp) etter Lommemannen-uttalelsen.
Men ikke ett ord om hvem som ble fornærmet, og hvem som fikk beklagelsen. Lommemannen eller Stoltenberg? Selv hadde jeg blitt sur hvis noen hadde sammenlignet meg med hvem som helst av disse to.